Jeg befinner meg for tiden i en by oppnevnt av ONESCO til å være en av verdens viktige kulturminner. Byen heter Antigua, som passende nok betyr "gammel". Antigua er nemmelig en koloniby etter de spanske Conqistadorenes erobringer av regionen på 1500 tallet, faktisk er den "The colonial town", ifølge de mange tour guider som tråler rundt her på jakt etter en turist eller 6...
Denne byen er egentlig ikke så gammel som man kanskje skulle tro, og dette henger sammen med byens strategiske plassering ca midt oppå 2 enorme kontineltalplater. Seismikk aktivitet kan ha en ganske så destruktiv effekt, dette ble konstatert en gang på 1600 tallet da et kraftig jordskjelv ristet hele byen i biter. Dette til Conqistadorenes store missnøye ettersom byen hadde blitt utnevnt til å være hovedstad og hovedsetet for Katolismen i hele regionen idag kjent som sentral amerika.
Antigua var på denne tiden sentral amerikas svar på Roma. Dette rettferdigjorde de enorme økonomiske utgiftene ved å flatlegge byen fullstendig for så å starte gjennoppbyggingen. Det tok selvfølgelig ikke mere en drøyt under 100 år før et nytt jordskjelv rammet. Dette en gang på 1700 tallet. Da nok et skjelv rammet byen rundt 50 år senere så Conqistadorene seg lut leie og flyttet hovedstaden til det som idag er Guatemala City.
I dag livnærer byen seg primært på turisme der Spansktalende språkskoler er byens nisjeprodukt. Dette betyr mange unge turister fra primært Europa, med en og annen Amerikaner, Australier og div div.
OK på tide med reisebeskrivelsen. Denne kan beskrives med følgende ord; magisk. Jeg bruker dette ordet fordi jeg lærte fra en New Zealander at dette er det perfekte ordet for slike ting. Dette fordi ordet kan bety alt fra helt utrolig fantastisk til noe så horribelt at det blir en bra historie ut av det. Reisen startet i Oslo kl 5 om morgenen. 1 time senere var jeg på flyplassen, flyet gikk kl 8.05 og jeg hadde mildt sakt absolutt ikke lyst til å reise. Tanken om hvordan det går an å være en så stor idiot å begi seg utpå noe slikt flakset rundt i hodet. Det er ikke akkurat veldig lurt å dra alene til en region hvor 90 000 mennesker ble kidnappet bare i fjor. Heldigvis fikk jeg vite dette først i går da jeg så på Guatemalske nyheter. Jeg så for meg alle tenkelige måter denne reisen kunne gå til helve... på men fokuserte på tanken om "at alle andre overlever jo".
Flyet tok ca 3 timer, etterpå var det en 5 timers transit tid i London. Flyet til Mexico tok vel en 11 timer. Deretter var det nye 9 timers transit tid på flyplassen (med kun et hekkans Hilton airport hotell til 200 $ natten). Ikke verdt det tenkte jeg og brukte tiden på å bli lommekjent på flyplassen. Endelig El Salvador etter nye 2 timer, deretter Guatemala City etter transit og 1 times flytur. Endelig fremme, ikke helt... 45 min taxitur med Oscar og jeg var fremme, akkurat i tide til min første ettermiddagsundervisning i spansk. Etter undervisningen var sengen endelig innen rekkevidde. Jeg fisket opp et par ting fra baggen min og oppdaget etter en liten stund, og mildt sakt en lettere forbauselse, at noen fra en av de tusen flyplassene jeg innen nå hadde vært innom hadde stjålet mitt kamera mens det var i flyselskapets hender. Magisk...
Livet er veldig fint her nede. Jeg bor i et "homestay" sammen med en lokal familie på 5, tre barn i alderen 5 til 12 år og deres foreldre. De er en veldig hyggelig og inviterende gjeng. Videre bor det for tiden en jente/dame fra Usa, en fra Frankrike, en fra Engeland og en fra Holland. Sosial og grei gjeng det også, selvfølgelig med sin del av kjærlighetsproblematikk. Krysser fingre for flere gutter snart.. Ellers er det one to one teaching 6 timer hver dag og 5 på lørdager. Så dagene går en del i skole og ellers til random vandring rundt i byen og div kafe besøk.
Forrige helg dro jeg og frøken US til Lago De Atitlan, en enorm innsjø mellom en haug med vulkaner. Oppsumert; flott natur men til tider et turisthelvette med tidenes mest innpåslitne selgere og båt kapteiner. Lonley Planet er gull i slike situasjoner skulle vi oppdage. Paa grunn av litt mye nedboor i det siste var vannstanden muligens noe over det normale...Ellers er planene videre Kuba 8. sept for å møte resten av Crew'et. Planene etter det er for skrivende stund ikke lagt, men blir nok retur til Antigua for videre planlegging.
