Oj oj oj, nå er det mye bra her som må oppsummeres. Siden sist har vi tilbrakt et par dager i Iguazu, cruiset videre til surf kapitalen Floripa, herjet i Ciudad de deus; Rio de Janeiro og nå er vi i verdens vakreste by; Cape Town.
Allerede begynner vi å bli nostalgiske ovenfor de plasser vi har vært og ting vi har fått gjort, og problemet blir jo at jo flere plasser vi drar, jo flere nye steder får vi lyst til å besøke fremover. Hmm.. Det lar seg kanskje ikke gjøre å "bli ferdig med verdensomreising" på et år. Dette kan bli en utfordring da det vist nok er en begrensning på antall år statens lånekasse er "villige" til å sponse.
Iguazu falls er en megafoss lokalisert på grensen mellom Argentina og Brasil. Litt utenfor ligger også selve byen Iguazu, der vi holdt til. For dette oppholdet hadde vi et mål for øyet, spise sann argentinsk biff. Store mengder vann som suser utfor en fjellskrent er absolutt vel og bra det, men vi hadde tross alt kun et par dager i Argentina, og her er det biff og vin som teller. Dermed etter mye vann og spektakulær natur avsluttet vi kveldene på restauranter en hver student verdig. Fantastisk biff, vin, is og live musikk, og dette til rundt samme pris som en sesamburger. Det gode liv her nede er muy muy loco!
Vi måtte flykte fra Iguazu etter El Torro urettmessig ble anklaget for kameratyveri av en lokal (tilbakestående?) reiseleder. Turen gikk til Florienapolis i Brasil via nok en back buster av en lang busstur. Et døgn senere var vi fremme i storbyen, men trakk oss til utkanten der de flotte strendene er. Barra de Lagoa het plassen, og her ble vi boende en 5-6 dagers tid. Full sol og temperaturer på rundt 30- 35 grader med over 25 grader i vannet er grei surfetemperatur, noe vi utnyttet. Dagene gikk som følgende; stå opp rundt 09.30 for frokost. Se motivasjons-surfefilmer. Laffe ned mot stranden en god time senere med brettet under armene. Etterhvert (forsøke å) ta noen bølger. Pause med Acai (en type enorm smoothie/shake laget av lokale bær fra jungelen), (forsøke å) ta noen bølger til. Lunsj på lokal kaffeteria/restaurant. (forsøke å) ta enda flere bølger, dra tilbake til hostellet, slakke litt mens vi ventet på middag. Spise litt ja. Begynne å drikke litt div div. Delta på lokale og mindre lokale festeligheter, sent i seng, zzz, neste dag; push repeat.
Så sånn går nu dagan.
Erik valgte avsluttet sin siste surfeøkt med å gå på snørra. Vi brøt derfor litt med rutinen og tilbrakte denne kvelden på legevakta. En brukket nese ble konstatert ved røntgen, kom tilbake for å reponere om en ukes tid. Ehhh, vi får ta det i Rio for i morgen går flyet videre.
Vel fremme på El Misti hostel, Copacobana, kl 01 på natten. Rio de Janeiro, Guds by, og God damn for en by! Her er det en eller annen entitet som har fått en ide om å putte en enorm by mitt oppå de flotteste strendene man kan tenke seg, for så å toppa heile driden ved strø diverse fjell, innsjøer og øyer litt tilfeldig rundt omkring. En av Guds bedre dager på jobben vistnok, i følge noen Mormonere fra hostellet vi ble kjent med ute på byen over en drink.
De første dagene gjennomførte vi de standard turistaktivitetene man bare mååå få med seg. Tok turen opp til Jesus statuen, noe som var veldig praktisk da utsikten herfra var så god at man ble lommekjent i byen på under 5 min. Vi tok Gondoler opp til toppen av Sukkertoppen, igjen bra utsikt. Vi dro på ehhmm.. museum of modern arts ?..., for å få styrket litt kulturell kapital (dette er jo tross alt en dannelsesreise (og det regne)), vi gikk tur i sentrum for så senere å gå rundt i en av Rio sine mange favellaer, og vi hadde en del late dager på stranda, med noe volleyball og noe bølgebading.
En stor dag var også dagen da vi dro på et toppoppgjør innen brasiliansk fotball mellom Vasco og Fluminese. Vi endte tilfeldigvis med å heie på Vasco, noe som lønnet seg. En utrolig spennende kamp med det avgjørende måle i vår favør minutter før slutt. Hele stadioen eksploderte. Altså brasilianere bryr seg om fotball. Hyling og skriking, banning og tårer. Jubling og gudsprising. Det tok faktisk flatt av. Og nok en gang ble vi avbildet, her av et ganske så stort brasiliansk sportsmagasin.
På kveldene dro vi på alt fra rolige småbarer langs strendene på Copacobana, til enorme gatefester i Lapa, et område nært sentrum. Crazy, muy loco og pretty insane alt på en gang! Hver fredag og lørdag møtes et folkehav i dette området for å danse og feste, og som regel blir uteplassene så fulle at festene trekkes ut på gatene. Rio har som kjent et rimelig åpent forhold til seksualitet og seksuell legning, så for naive, uskyldige og ikke minst meget blonde normenn er dette definetivt noe litt spesielt. En svært så festlig hendelse (spesielt for oss andre) var da Yngve, The Wildman, som gikk i front kom løpende skrekkslagen tilbake mot oss andre med 5- 6 (trolig prostituerte) jenter hengene etter livet, armer og ben. Vi beroliget han med at salg av seksuelle tjenester tross alt er lovlig her i Rio, så han hadde intet å frykte.
El Torro måtte likevel ved flere anledninger ufrivillig leke "guess the gender", så vi innså fort at det fremdeles var enkelte detaljer å være obs ovenfor...
Uansett så har oppvekst ved bibelbelte lært oss at avhold alltid er den sanne løsning, og det passet jo bra (i det minste) i slike anledninger.
Rimelig utkjørte og klare for kite surfing i hard core proff senteret Cape Town sa vi våre farvell til de muy muy loco australske jentene Milly og Special Pip, som har hengt etter oss gjennom store deler av sør- amerika, og fløy videre. Men først måtte vi bare stikke innom en BigBang konsert et par timer før bussen gikk til Sao Paolo. Det gikk ganske akkurat, dagen etterpå satt vi på et fly herfra med destinasjon Afrika.
Her har vi vært i snart en ukes tid. Vi har fått en dag med kite, som vi måtte leie ettersom utstyret vårt fortsatt er stuck i posten (fa*%n i hel%*te!). Vi dro på ny norsk konsert, denne gange. Datarock. Vi hadde en rolig stranddag og i går var vi på vinsmaking. Der ble det besøkt mange flotte vinfarmer, spist god mat, drukket mye vin, eksprimentert med mye ost og utført utrolig mange usakeligheter. Vi lærte et nytt begrep fra ei nordlænding som skal farge våre videre reisebeskrivelser.
Så for å oppsumere vår tid som hard core, semi proffe og svært usakelige back packere, våre opplevelser på reise, så vil vi si at det hele har vært som et gigantisk knull i kjæften
