The Dice is God

 The Dice is God

Nå når vi nok en gang trekker mot høyden reflekteres det over vårt opphold i Huares, der vårt første høydeeventyr startet. I morgen starter en 5 dagers marsj mot Inkanes festning over alle festninger; Machu Picchu. En kort repetisjon over tidligere hendelser er i det minste oppklarende for egen del da dagene etterhvert går litt i surr. Uansett, onsdag idag, lov å ta seg en øl!

Da vi ankom Huares trakk vi naturlig nok frem The Lonely Bible. Erfaring har lært oss at alle taxisjåfører vet om det beste hostellet i byen, det er veldig billig, har varmt vann og egen do. Likevel, av og til må man være litt impulsiv og ikke alltid følge strømmen fra våre ny "amigos".
Lonely Bible hevdet at langt oppe i fjellene, isolert fra moderne sivilisasjon, finnes det en plass ved navnet The Way In. Med en egen stemning, nært naturen og langt unna storbyens rotte race og diverse løs hunder kan man oppleve fullstendig avslappelse, avspenning og tilfredsstillelse. Hmm. Kanskje gutta som jobber for The Lonely Planet har funnet en måte å ikke være så "lonely" på når de er ute på reise. The Way In høres, etter beskrivelsen, mistenkende ut som et bordell. Langt unna sivilisasjonen betyr vel også langt unna politiske lovgivere og håndheverer?

Skuffelsen var dermed stor da vi endelig ankom, utslitt, meget anspente og lite tilfredsstilt etter en lang busstur, og ble møtt av den veltrente briten Alex, kun iført et lite hvitt håndkle. Han smilte bredt og velkommende og virket opprinnelig glad for å få besøk, det var vist ikke så mange andre besøkende her for tiden.

Første samtale var preget av nostalgi. Det ble mimret over hans og medkompisers utførelser av diverse massakrer datert 13 000 år tilbake i tid. Alex var vist også svært så aktiv for 500 år siden da han tappert kjempet som en Inka Indianer mot Conquistadorene, noe som gav han fabelaktig karma og førte til gjennfødelse som hvit mann. Denne fødselen var riktignok etter hukommelsen noe motvillig, "oh no, not again" skrek han i det lyset åpenbarte seg i enden av tunellen. En naturlig (s)kjedereaksjon kan det vel sies.

Alex satte fort standarden slik at dagene ved The Way In ble fylt med en god del livsfilosofering. Vi fikk bla. invitasjon til å delta på en lokal sjamansermoni, noe vi desverre måtte takke nei til. Dette grunnet bruk av diverse "natur"medikamentene som nok er på IOC's dopingliste, og vi som har gjort en sport ut av backpacking ikke kan utsettes for risikoen for dopinganklager. 20 år med meditering ligger altså fremfor oss ettersom vi ikke tok tilbudet om å bare få det hele unnagjort på en kveld. Likevel, tilbudet ble notert ned, når idrettskarrieren er lagt på hylla kan det jo være hendig med total opplysning.

Undertegnede fikk fullført en rimelig hjernesprengende bok utarbeidet av selveste Stewen Hawkings (med kollega) ved navnet The Grand Design. Mye kvanteteori og greier, noe som Alex viste å sette pris på ved å sette sin egen lille vri på det hele. Etter et lite søk i den lokale bokhylla kom u.t. over boka The Dice Man. Dette ble en revolusjonerende event ettersom det nå er blitt besluttet (etter et terningskast) at hele gruppa skal adoptere denne livsfilosofien og starte med å avgjøre alle større og mindre (reise)beslutninger ved å kaste terning. Dette innebærer at det blir ytters uforutsigbart hva som skjer fremmover, stay tuned!