lørdag 1. oktober 2011

Tilbake til kapitalismen

Girskift
Kamerater! Husk revolusjonen! Tjen den ved hardt arbeid! Parolene og plakatene var mange, men man kan forstaa at rakettforskere saa vel som melkeboender veksler ned paa kommunalt gir naar loennen er lik, for liten og uavhengig av arbeidsmengde. Det var likevel et behagelig gir aa traakke i for oss. 50-tallsbiler, planoekonomi og et behagelig anlagt folk. "It was Cuban time".

Kontrast?
Propagandaen lyser fortsatt i mot en. Digre plakater. Glatte frisyrer. Falske smil. De kler hvert eneste gatehjoerne. Foerste runde av valget er akkurat unnagjort. De to mest korrupte partiene av 19 har gaatt videre til siste runde og skal kjempe om makten i Guatemala de neste 4 aarene. Demokratiet her har foroevrig blitt kaaret til Mellom-Amerikas verste. En tittel med heller tvilsom prestisje.

Tilbake paa hoeygir
Temposkiftet er ubetvilsomt, og ikke bare fordi bilene makter aa passere 50 km/t. Che mislykkedes paa 50-tallet. CIA gjorde det ikke. Amerikanske bedrifter synes aa ha ubegrenset tilgang til markedet. Uten saerlig konkurranse fra lokale, nasjonale foretak. Nettobetydning for vaar del: Vi kan nyte en kald Coca Cola til fordel for en lunken TuKola, samtidig som man lar oeynene hvile paa et falsk skmil og valgloefte. Kan hende det er som aa pisse i buksa, det aa drikke Coca Cola. Det tar bare litt lengre tid foer buksa kjoelner.

Klutsjen gaar inn
Vi kom oss raskt videre fra Guatemala City. Veien gikk til Antigua, som av Lonely Planet beskrives: "This is fantasyland – what the country would look like if the Scandinavians came in and took over for a couple of years." - som passet bra, tatt turens foerste farrang i betraktning. 


Stray Dogs
Ikke like harmoniske som Thomas Dybdahls album, men trofast i haelene hele veien opp mot Pacaya, en aktiv vulkan naer Antigua. Det var ikke populaert aa gaa til toppen, ettersom det for litt over ett aar siden var et stort utbrudd her. Hoeydepunktet ble da suvenirsjappa midt paa fjellet - som solgte vulkansk stein...


Fast foede
Atter en gang mottakelig for fast foede, satt vi snuten nordover i retning Tikal, noen av Mellom-Amerikas mest imponerende Mayaruiner. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar