søndag 2. oktober 2011

Put Another Dollar In

Yngve hadde vær reiseleder under Cuba oppholdet og det var nå min tur å vise hva Mellom-Amerika har å by på. Jeg var litt nervøs ettersom Yngve virkelig hadde lagt listen høyt. Det er mye prestisje i tittelen reiseekspert og her leker vi ikke backpacker. Likevel, jeg var rimelig sikker i min sak og skisserte frem reiseruta til gutta fra Cuba. Reiseeksperten har talt, ruta blir fra Antigua til Tikal i nord. Deretter venter Belize. Fantasiøya Cay Culker er final destination for now, kom igjen grabbar, nu kjør vi!

Nattbussen fra Antigua tok oss til Flores, et lite backpacker område tett intill en blå innsjø. Vi dro straks videre til Tikal, en nasjonalpark med de desidert største maya ruinene i hele Guatemala. Etter å ha vandret i helene på en lokal guide for noen timer fikk vi så leke Indiana Jones på egenhånd, små barn i en stor lekeplass. Ruiner fra det store Maya imperiet dekket av tykk skog og Houler Monkeys gir virkelig en særegen stemning, Tore hadde bare et ord å si etter dagen var omme; rimelig fantastisk...





















Undertegnede følte behovet for å ta opplevelsen helt ut og ble igjen i parken over natten. Det ble soving i hengekøye under åpen himmel for så å stå opp en god stund før soloppgang. Når solen gikk opp hadde jeg fra en pyramide på over 70m tidenes utsikt over hele parken. Lyden fra en jungel i soloppgang var så absolutt verdt samtlige myggstikk og maurangrep jeg var utsatt for i løpet av en lang natt.

En busstur og en båt tok oss til  backpacker og dykkerøya Cay Culker rett utenfor Belize. The blue hole lurte i nærheten, desverre hadde kun 2 av gutta dykkerlappen og denne skulle de resterende ta litt senere. Det ble likevel 2 dager med imponerende snorkling og en karrabian stemning sammenlignbar med Jamayca. Fruktige drinker på idyllisk beach i solnedgang og en konstant hint av en lukt vi begynner å bli ganske kjent med etter vår akumelert tid i ulike backpacker miljøer bygget på stemningen.

På tide å få tatt den lappen

Gutta var fornøyd med opplegget til nå og utvidet min tid som reiseleder. Jeg la opp Rio Dulce som neste destinasjon. Vi tar båt langs den søte elv og frem til Garafuna byen Livingston. Deretter dykkerparadiset Utila rett utenfor Honduras.

Planen gikk smurt og etter en natt i Rio Dulce og Livingston ankom vi Utila. Dive instructor Dave hadde alt rekrutert oss fra fastlandsiden og ledet oss til dykkersenteret/hostelet Underwater Vision. Her inkluderte det en bar, restaurant, badeområde, volleyballbane og et heftig festområdet med mye mer. Shiiit,  man har jo faktisk alt man noen sinne kunne drømme om akkurat her! Instruktørene hadde svært ofte en felles historie; ja vi bare kom hit for å ta lappen i løpet av en ukes tid og endte med å bli boende i 2 år...

Undertegnde og Erik startet prosjekt dykkerlapp (Open Water) og fikk vårt første dykk allerede dagen etter. Tore og Yngve bygget videre på sin og tok Advanced. Etter 4 dager med 4 sinnsyke dykk var lappen vår. Dette ble feiret med tidenes fest og et nattdykk dagen derpå. Dykking dagen derpå er ikke å anbefale ifølge PADI, men et nattdykk i slike omgivelser fjerner en hver følelse av ubehag. Dessuten var samtlige instruktører enda under innflytelse.

Av frykt for å bli fanget i Utilas magi og mystikk besluttet vi oss å dra videre, Nicuragua er neste destinasjon. Byene Leon og Granada står på agendaen, prosjekt surf er i gang og undertegnede tropper ned sin rolle som reiseplanlegger og tar over rollen som økonomiansvarlig. Nok en gang store sko som skal følges ettersom økonomien til nå har blitt styrt etter tysk presisjon fra nedtroppende sjefsøkonom Yngve. Likevel etter guttas første mnd på reise i sentral amerika har de vel blitt vant til historier om høytstående personer som underslår offentlige midler for personlig bruk, da ofte på diverse narkotiske substanser og luksusprostetuerte. De blir nok således ikke meget overrasket om det samme skulle inntreffe i egne rekker.






Økonomiansvarlig Thomas

1 kommentar:

  1. Den här bloggen är verkligen bra! Tack för att ni skriver boys. Här i byn börjar det som sakta bli kallt och höst! Men det gillar vi då kommer snön närmare....

    Ja.. keep the good spirit up- jag är inte avundsjuk ett dugg:)

    //Svante

    SvarSlett